i dag e ej inne i min andre dag der ej føle at d e nåke som ikkje heilt stemme.. ej he rett og slett blitt lydlaus, som en anna telefon - heilt ufrivillig - akkurat som om nåken berre skrudde mej av! uten å spørre først! og ej som trudde at mitt kjønn fikk stemmerett for opp til fleire år sia.. ej føle i alle fall at min ikkje gjeld lenger.
føle mej merkeli handicappa. men kanskje e d godt å ver meir eller mindre handicappa av og til, så ej lære mej å sette meir pris på d å ver frisk og rask sånn ellers.. for ej kan vel ofte glømme å verdsette d normale. d e først når nåke ikkje jeng heilt som vanli at ej skjønna ka heldig ej egentlig e! ej he prøvd forgjeves å ver sosial, men må nok sjå mi begrensing her, og heller bruke tida mi på andre ting - ting som ikkje kreve ei stemme. som f eks å skrive litt, høyre på musikk (uten å synge til), og lese (inni mej). kanskje til og med gå en tur ut og berre rett å slett ver STILLE.
så håpe ej at nåken kan skru mej på igjen snart - f eks Jesus. he hørt at han e en slags menneske-mekaniker. flaks at han ikkje treng lyd for å høyre ka ej sei! for en venn!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar